:Fred.

Landsloven – Norges første lovbok

Magnus Lagabøtes landslov var den første lovboka som gjaldt for hele Norgesriket, og erstattet de regionale landskapslovene som Frostatingsloven. Unikt i datidens Europa!

Landsloven ble ferdig i 1274 og feirer 750 år i 2024. Landsloven ble først presentert på Frostatinget St.Hansdagen i 1274. Deretter ble den «lovtatt» på de andre lagtingene. 

Landsloven var gjeldende norsk lov i 400 år og var enestående i sitt slag på denne tida.

I 2024 fierer vi 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov og for 750 år siden, i 1274 var Norge ledende i Europa. Vi var det første landet etter Romerrikets fall som fikk en fungerende landslov, altså en lov som var lik for hele landet. For å forstå vår egen tid og kunne si noe om framtida, må vi kjenne fortiden:
Norge i høymiddelalderen var et mellomstort rike, en del av den europeiske kulturen og politikken og en pioner i arbeidet med lovgivning og dermed også statsdannelse.
Landslovjubileet 2024 markerer starten på arbeidet med å gjøre den intellektuelle siden ved norsk mellomalderhistorie til en del av den felles forsåelsen vår.

Magnus Håkonsson Lagabøte var norsk konge i perioden 1263-1280 og fikk tilnavnet Lagabøte etter det store lovarbeidet han gjennomførte – han bøtte og forbedret lovene.

Hans landslov var et juridisk og politisk nybrottsarbeid som kan sammenlignes med Magna Carta i England et halvt århundre før. Den regulerer alt fra arv og eiendom til fattigomsorg, skatt og militærvesen.

Lovarbeidet var så grundig og godt at loven ble stående som norsk lov i 400 år. Først langt inn i dansketiden, under kong Christian 5., ble Landsloven erstattet med en ny lov.

Magnus Lagabøte var kongen som fikk tingene og kirken til å vedta den norske landsloven. Loven baserte seg på de gamle norske landskapslovene, Gulating, Frostating, Eidsivating og Borgarting.

Skrevet på folkespråket
I motsetning til kirkespråket og lovspråket på kontinentet ble landsloven skrevet på folkespråket i Norge, gammelnorsk eller norrønt.

Vi har i dag over 40 bevarte manuskripter, men man tror at det ble laget mange hundre utgaver frem til og med 1400-tallet.
Det vil si at denne loven ikke var forbeholdt de rundt 50 sysselmennene, de 30 klostrene eller fem bispesetene i landet, men var en bondelov som ble holdt og lest på storgårder rundt i landet.
Loven ble også til dels ivaretatt av bøndene selv, både gjennom lokale ting, edsavsigelser og bygdeforvaltning av ressurser i hav, hei og utmark.

Minst like viktig som grunnloven
Hver 17. mai feirer vi i Norge med rette grunnloven av 1814. Den er begynnelsen på det moderne norske demokratiet.
Men for norsk historie er landsloven og den eldre lovtradisjonen den bygget på, minst like viktig som grunnloven. Den var gjeldende rett dobbelt så lenge som grunnloven har vart til nå, og fortsatt i dag er det grunnprinsipper i denne loven vi finner igjen i vårt dagligliv.

Når folk i Norge nå plukker sopp og bær fritt i marka og kan fiske i fjord og hav, er det retter som ble nedfelt i landslovens regulering av allmenningen.

Odelen, som sikrer at gårdsbruk ikke blir salgsvarer i et marked, er nedfelt i landsloven. Og tanken om å dømmes av likemenn er et grunnleggende juridisk prinsipp i Norge på 1200 tallet.

Landsloven var den første «skapte» loven basert på lovstudier i middelalderen, som ble en faktisk fungerende lov.  Det at dette skjedde i nettopp Norge, skyldes helt sikkert at loven bygde på rettstradisjonen slik den hadde vært i uminnelige tider. Men i tillegg til dette og språket innførte Magnus Lagabøte i denne loven prinsipper fra kristenretten, som var radikale i sin samtid.

Landsloven beskytter fattigfolk på en måte som var sjelden, ikke bare i middelalderen, men helt frem til fremveksten av fungerende fattigkasser og velferdssystemet på begynnelsen av 1900-tallet. Fattige som sultet, skulle ikke straffes for å stjele den maten de trengte, og bygdene ble ilagt bøter om ikke fattiglemmer og «gale» fikk god omsorg.
Da loven 400 år senere endelig ble erstattet, ble både kvinners og fattigfolks retter faktisk svekket.

Gjemt i hvelv og magasiner
Landsloven er det viktigste dokumentet vi har fra norsk middelalder. Og kanskje også det som har vært viktigst i den lange historien om hvordan landet er blitt slik det er i dag.
Men loven har ikke hatt den plassen den fortjener, i vår forståelse av vår egen historie.

Mens museene er fulle av gullskatter og sverd fra vikingtiden, og vikingskipene på Bygdøy er kjent i hele verden, har mesteparten av de norske manuskriptene fra middelalderen ligget gjemt i hvelv og magasiner. Noen i Norge, men langt flere utenfor Norges grenser. Nasjonalbiblioteket har de siste årene jobbet systematisk med å høyne interessen og kunnskapen om denne delen av norsk historie. Dels gjennom å få lånt hjem verdifulle manuskripter og stilt dem ut og dels gjennom et stort forsknings- og formidlingsprosjekt knyttet til landsloven og resten av Magnus Lagabøtes lovgivning.

Anbefaler de som ønsker å lese mere om Landlovjubileet om å se nærmere på linkene under:

• Landslovjubileet 2024
• Hvorfor feirer vi Landslova?
• Podcast – Dømt – Skjebner fra middelalderen
• Foredrag med Jørn Øyrehagen Sunde, “Magnus Lagabøters Landslov 750 år” (1t 20min)

Kilder:
Landslovjubileet 2024
https://www.nb.no/nyheter/landsloven-fyller-750-ar/