Naturrettens Prinsipper

-Den eneste hensikt, hvor maktutøvelse over et medlem av et sivilisert samfunn, mot hans vilje kan forsvares, er i det øyemed å forhindre skade på andre.

John Stuart Mill i boken “On Liberty”

To overodnede prinsipper oppsummerer den universelle naturretten:

1. Alle ting som eksisterer, holdes også til felles. Av naturtilstanden har ingen mer av et krav til jorden, enn et annet menneske, som nevnt av en av grunnleggerne av moderne lov, Thomas Hobbes: “Jeg demonstrerer i utgangspunktet at; i menneskenes naturlige tilstand (naturens tilstand), har alle mennesker har lik rett til alt som finnes i naturen” (Leviathan, 1651)
2. Loven skader ingen. (Actus Regis Nemini Facit Injuriam) Loven skal skal aldri i sin egen kraft, føre til inntrenging, skade eller ufred i ditt liv. Dette danner også grunnlaget for moderne lov.

John Stuart Mill artikulerte dette prinsippet i hans bok “On Liberty”, hvor han hevdet at: “Den eneste hensikt, hvor maktutøvelse over et medlem av et sivilisert samfunn, mot hans vilje kan forsvares, er i det øyemed å forhindre skade på andre.” (1869) En tilsvarende idé ble tidligere uttalt i Frankrikes erklæring om Menneskers og Borgeres rettigheter av 1789 som sier at: “Frihet består i friheten til å gjøre alt som ikke skader noen andre; derfor har utøvelsen av hvert menneskes naturlige rettigheter ingen grenser, bortsett fra de som forsikrer seg om at de andre medlemmene av samfunnet, også nyter godt av de samme rettighetene. Disse grensene kan bare bestemmes av loven.” Denne Naturretten eksisterer for å opprettholde den naturlige freden og rettferdigheten mellom mennesker. Den er deres skjold, som skal beskytte mot urettferdig styre. Loven skal ikke i egen kraft, kunne benyttes til maktutøvelse over dem. Innenfor gamle tradisjoner for stammesamfunn, spesielt i den anglosaksiske verden, utviklet denne loven seg til det som ble kjent som Common Law (Folkeretten), eller Law of the Land (Landets lov).