FolkeTING

Nürnbergkodeksen

Denne artikkelen er en påminnelse om at intet menneske noensinne kan kreve at noen andre skal ta en test, måtte benytte en maske, eller få en injeksjon uten å krenke deres ukrenkelige menneskerettigheter. De kan kun spørre og må akseptere et NEI, et negativt svar uten påfølgende ulemper eller fordommer for den enkelte.

Malue Montclairre, grunnlegger og styreleder, FBF

Nürnbergprosessen var tre rettssaker, fra 1945 til 1949, utført av de allierte mot tyske ledere etter andre verdenskrig i Nürnberg i den amerikanske sektoren, etter delingen av etterkrigstidens Tyskland. De tiltalte var 24 høyerestående nazister, og flere fra de tyske konsentrasjonsleirene. I den første Nürnbergprosessen ble NSDAP-ledelsen, Gestapo og Sicherheitsdienst, SS, SA, Reichskabinett og den tyske overkommandoen (OKW) tiltalt for å begrense rettssakene til medlemmer av de seks organisasjonene.

Den mest kjente av de siktede var Hermann Göring – avbildet nedenfor.

United States Army Signal Corps photographer, Public domain, via Wikimedia Commons

United States Army Signal Corps photographer, Public domain, via Wikimedia Commons


Av de 24 tiltalte i den første rettssaken var 21 til stede.
Robert Ley begikk selvmord, Martin Bormann var forsvunnet og Gustav Krupp von Bohlen und Halbach ble funnet for svake. 19. august 1947 avsa dommerne sin dom – avbildet nedenfor,

Men før de kunngjorde skyld eller uskyld til hver av de tiltalte, møtte de det vanskelige spørsmålet om medisinsk eksperimentering på mennesker.

Flere tyske leger hadde til sitt forsvar hevdet at deres eksperimenter ikke skilte seg mye fra de som ble utført før krigen av tyske og amerikanske forskere. Videre viste de at ingen internasjonal lov eller uformell uttalelse skilte mellom lovlig og ulovlig menneskelig eksperimentering. Dette argumentet bekymret to amerikanske leger, Dr. Andrew Ivy og Dr. Leo Alexander, som hadde jobbet med påtalemyndigheten under rettssaken. Som et resultat, den 17. april 1947, sendte Dr. Alexander en uttalelse til US War Crimes Council. Uttalelsen skisserte seks punkter som definerte legitim medisinsk forskning. Dommen den 19. august gjentok nesten alle disse punktene i et avsnitt med tittelen «Tillatte medisinske eksperimenter». Den reviderte også de opprinnelige seks punktene til ti, og disse ti punktene ble kjent som «Nürnbergkodeksen».

I det halve århundret etter rettssaken inspirerte koden mange internasjonale etiske diskusjoner. Imidlertid var dens juridiske kraft ikke godt etablert. Likevel er det fortsatt et landemerke i medisinsk etikk og et av de mest kjente eksempler på korreks av legers og helsearbeideres etikk i henhold til medisinske eksperimenter.

Tillatte medisinske eksperimenter

Det følgende er en avskrift fra Nürnbergprosessen – vi har markert den viktige delen av teksten til de 10 punktene i selve Nürnbergkodeksen:

“Det overveldende flertallet av bevisene foran oss tyder på at visse typer medisinske eksperimenter på mennesker, når de holdes innenfor rimelig veldefinerte grenser, er i samsvar med etikken til den medisinske profesjonen generelt. Tilhengerne av praksisen med menneskelig eksperimentering begrunner sine synspunkter på grunnlag av at slike eksperimenter gir resultater til beste for samfunnet som ikke kan oppnås ved andre metoder eller studier. Men alle er enige om at visse grunnleggende prinsipper må overholdes for å oppfylle moralske, etiske og juridiske begreper:

  • 1. Frivillig samtykke fra forsøkspersonen er absolutt nødvendig.
    Dette betyr at den aktuelle personen bør ha juridisk evne til å gi sitt samtykke; bør være i en slik situasjon at han er i stand til fritt å utøve sitt valg uten innslag av tvang, og bør ha tilstrekkelig kunnskap om og forståelse av elementene i det aktuelle fagområdet til at han er i stand til å komme frem til en avgjørelse som er preget av forståelse og opplysthet. Dette siste elementet krever, før en bekreftende avgjørelse fra forsøkspersonen aksepteres, at han er informert om forsøkets art, varighet og hensikt; metoden og fremgangsmåten som vil blir brukt; alle ulemper og farer som rimeligvis ville kunne forventes samt de virkninger på hans helse og person som deltagelse i forsøket vil kunne resulteres i.
    Ansvaret for og plikten til å konstatere samtykkets kvalitet påligger enhver enkeltperson som initierer, styrer eller deltar i forsøket. Dette er en personlig plikt og et personlig ansvar som ikke ustraffet kan delegeres til andre.
  • 2. Forsøket bør være av en slik art at det fører til fruktbare resultater som gagner samfunnet og som ikke kan sikres ved bruk av andre metoder eller studiemåter og som ikke er vilkårlige eller unødvendige.
  • 3. Forsøket bør ha en utforming og være basert på resultatene av dyreforsøk og den kunnskap om naturhistorien til sykdommen eller eventuelt annet problem som studeres som sikrer at det forventede resultatet vil rettferdiggjøre gjennomføringen av forsøket.
  • 4. Forsøket bør utføres på en måte som unngår all unødvendig fysisk og psykisk lidelse og skade.
  • 5. Forsøk bør ikke utføres der det er en a priori grunn til å tro at dødsfall eller skade som fører til uførhet vil inntre, med mulig unntak av forsøk der forsøkslegene også deltar som forsøkspersoner.
  • 6. Risikoen som tas bør aldri være av større omfang enn det som rettferdiggjøres av den humanitære betydningen av problemet som forsøket er ment å løse.
  • 7. Behørige forberedelser bør foretas og tilstrekkelige fasiliteter bør gjøres tilgjengelige for å beskytte forsøkspersonen mot selv den minste mulighet for skade, uførhet eller død.
  • 8. Forsøket bør kun utføres av personer med vitenskapelige kvalifikasjoner. Den høyeste grad av ekspertise og forsiktighet bør forlanges i alle forsøkets stadier av dem som gjennomfører eller deltar i forsøket.
  • 9. Forsøkspersonen bør i den tidene forsøket pågår stå fritt til å bringe forsøket til opphør dersom han har kommet i en fysisk eller psykisk tilstand der forsøkets fortsettelse for ham virker umulig.
  • 10. I den tid forsøket pågår bør ansvarshavende forsker være forberedt på å bringe forsøket til opphør på et hvilket som helst stadium dersom han har sannsynlig grunn til å mene etter utøvelse av den gode tro, overlegen ekspertise og forsiktig vurderingsevne som kreves av ham at en fortsettelse av forsøket sannsynligvis vil føre til skade uførhet eller død for forsøksperson.

Referanser

Ruyter, Knut; Jan Helge Solbakk; Reidun Førde (2007): Medisinsk og helsefaglig etikk. Gyldendal Akademisk
US Government (1949): Trials of war criminals before the Nuremberg military tribunals under council law no. 10. (Washington, D.C.:U.S. Government Printing Office)

Nürnbergkodeksen som rettslig grunnlag

Den 19. oktober 2005 ble UNESCOs “Verdenserklæring om bioetikk og menneskerettigheter” enstemmig godkjent av 191 land av UNESCOs generalkonferanse i Paris. Erklæringen tar opp etiske problemstillinger knyttet til medisin, biovitenskap og relaterte teknologier anvendt på mennesker, og tar hensyn til deres sosiale, etiske, juridiske og miljømessige dimensjoner.

UNESCOs “Verdenserklæring om bioetikk og menneskerettigheter” bidrar til å etablere felles retningslinjer for å takle nye situasjoner med inngrep i livet som følge av fremskritt innen biomedisinsk vitenskap og ny teknologi tilgjengelig innenfor rammen av vitenskapelig integritet.

I UNESCOs verdenserklæring om bioetikk og menneskerettigheter, artikkel 6, side 83, omtales grunnleggende menneskerettigheter slik de er nedfelt i Verdenserklæringen om bioetikk og menneskerettigheter. Nürnberg-kodeksen:

Dermed er Nürnberg-kodeksen fortsatt implisitt i dagens lovgivning, noe som betyr at Covid-19-vaksiner, til tross for at de er merket som ‘legitime regjeringsgodkjente helseprogrammer’, er helt eksperimentelle og bryter selv dagens slappe vaksineforskrifter, som har blitt ‘suspendert’ under den åpenbart falske påstanden om at Covid-19 er en ‘dødelig pandemi’ som utgjør en ‘alvorlig trussel mot global folkehelse’.

Disse injeksjonene er åpenbart eksperimentelle, mRNA-teknologi har aldri blitt testet ut på mennesker, og ifølge forskeren fra Moderna i videoen under ble de lastet ned fra Kinesiske myndigheters nettsider, og utviklet på 3 timer.

Alle som er involvert i å implementere eller gjennomføre obligatoriske vaksinasjonsprogrammer ‘på bakgrunn av Covid’ vil være i strid med Nürnberg-kodeksen og Folkeretten. Som sådan vil de ha oppført seg som nazistene gjorde, og de vil være personlig ansvarlige i fremtidige rettssaker for forbrytelser mot menneskeheten.

La dette stå som en advarsel om at at rettssakene etter 2. verdenskrig for forbrytelser mot menneskeheten fastslo at forklaringen “Jeg fulgte bare ordre”, IKKE er et juridisk forsvar.



Dr. John Campbell har nettopp har utgitt en video, hvor han forklarer hva Nürnbergkodeksen er.

Rai Italia har sluppet de lekkede versjonene av EU’s kontrakt med Pfizer
Her kan du lese de

Sør Afrikas kontrakt ble også sluppet etter dom i Sør Afrikas høyesterett
Her finner du den

Nürnbergkodeksen er et dokument som angir forskningsetiske standarder for forskning på mennesker. Kodeksen fulgte i kjølvannet av Nürnbergprosessene, hvor et antall nazister var blitt dømt for krigsforbrytelser begått under Den annen verdenskrig, mange av dem leger som hadde deltatt i medisinsk eksperimentering på fanger i konsentrasjonsleire.

forskningstikk.no


Artikkelen ble først Publisert på dansk av dissentMEDIA
14. september, 2023 Skrevet av Malue Montclairre, grunnlegger og styreleder, FBF.

dissentMEDIA har utarbeidet en “Erklæring om brudd på menneskerettighetene” som du kan laste ned som et dokument (dansk språk), skrive ut og gi til legen din, offentlige etater, arbeidsgiver og alle andre steder du potensielt trenger å dokumentere dine ukrenkelige rettigheter, samt det personlige ansvaret til personen som bryter dem.

Oversatt til Norsk og redigert av arvid: ramm-svart.

Get involved!

Comments

Ingen kommentarer ennå